Min interesse for trening, helse og kropp startet på kollektivrommet på Skillebekk i Oslo, for nesten 10 år siden. Året var 2009 og jeg jobbet på et regnskapskontor i Siemens. De tre foregående årene hadde jeg vært student og gått ut med en Bachelor i Reiseliv og relasjonsledelse fra Markedshøyskolen, Oslo. Da var det ikke mye trening for å si det sånn, jeg hadde vel ikke ofret det en tanke engang.

Jeg hadde et halvt år hvor jeg skulle finne ut av hva jeg skulle gjøre videre etter at stillingen min i Siemens ble flyttet til Sverige. Jeg startet en treningsblogg, den het mymaria.blogg.no, her delte jeg alt jeg hadde på hjertet omtrent hver dag. Jeg meldte meg inn i Sats på Solli plass og begynte å gå på gruppetimer. Jeg ELSKET gruppetimer og meldte meg gjerne på for hele uken. Alt fra 1 -3 timer om dagen for det var så gøy og jeg kjente at kroppen orket og taklet mer og mer for hver gang. Det var høypuls, core strength, step pulse, zumba og jeg vet ikke hva. Alt var gøy. Jeg gikk så mye på timene at jeg endte med og vikariere for en time, siden jeg hadde lært koreografien så godt liksom, haha. Men på det tidspunktet hadde jeg vel også akkurat fullført instruktør utdanningen som jeg tok. Jeg måtte jo bare bli instruktør på gruppetimer, siden det var så gøy- Jeg hadde en fast Pulse time på lørdager, noe jeg alltid gruet meg veldig til husker jeg, men det var sinnsykt gøy å gjennomføre, spesielt når salen var full!

Her fra instruktør utdannelsen etter bestått eksamen, haha! Fotografen var Lene Alexandra som jeg ble litt kjent med under kurset. Vi øvde koreografi sammen husker jeg. Skikkelig herlig jente som har oppnådd så mye bra de siste årene. Forbilde! 🙂

I løpet av det neste året tok jeg motekonsulent utdanning og brukte 50k på å finne ut at stylistjobbing ikke var noe for meg. Så fikk jeg en fulltidsjobb som studiekonsulent på NITH. Her trivdes jeg veldig bra i tre år, mest sittende på et kontor, men jeg fikk gjøre mange andre spennende ting også. Mens jeg jobbet der, hadde jeg også en samboer hvor interessen for styrketrening blomstret frem. Jeg begynte å trene mer og mer styrketrening og så kom jeg plutselig over bikini fitness. Jeg så på kroppene til disse jentene i USA og ble nesten helt besatt! Jeg ville også trene for en sånn kropp! Så da gikk jeg fra ønsket om en tynn modellkropp med flat rumpe til ønsket om en bikini fitness kropp med sprettrumpe, magemuskler og pumpa skuldre! Ja, jeg er opptatt av kropp og utseendet som de fleste er, men har selvsagt forstått helseaspektet i løpet av disse årene også.

Så jeg leste og leste og leste. Artikler og forumer om trening og kosthold. Jeg sugde til meg alt! Dette var noe jeg virkelig ville få mer kunnskap om! Jeg kjøpte og testet mange ulike treningsprogram og kostplaner. Lærte meg nye øvelser og øvde på teknikk. Jeg prøvde ulike dietter som periodisk faste, lavkarbo, lavkalori osv.

Så kom bikini fitness til Norge og første konkurranse skulle være i Trondheim. Jeg meldte meg på, fant meg et team og en coach som hjalp meg med form og poseringer. Vi møttes til team møte i helgene og jeg ble kjent med mange søte jenter som var i samme team, blant annet Jeanette og Christina <3 Første konkurranse var i 2012. Jeg husker det var over på så veldig kort tid og jeg følte meg veldig tom etterpå. Var det alt etter så mange måneder med hard jobbing? Jeg hadde vel gått ned rundt 10 kg tenker jeg. Gjort morgencardio, trent, gjort alt jeg skulle etter planen. Men dette var for gøy til at det ikke skulle gjøres igjen!

Norway Open – 6. plass

Året etter, 2013 skulle jeg stille i en open konkurranse og NM. Jeg fikk meg ny coach og nytt team. Det var her jeg fikk den beste formen. Jeg hadde trent hardt året som var og igjen fulgt en ny oppkjøring til punkt og prikke. Utfordringen her var større, for jeg gikk opp veldig mange unødvendige kilo etter den første konkurransen, så det var nesten enda mer som skulle av denne gangen. Jeg hadde en utrolig flink coach i Christina som fulgte meg hele veien fra start til ende. Jeg var så takknemlig. Jeg fikk to 3. plasser og var veldig fornøyd med det!

Dette var også året hvor jeg bestemte meg for å ta en PT utdanning og satse 100 % på dette. Jeg var dønn sikker på at det var dette jeg ville jobbe med. Jeg sluttet i kontorjobben min og opprettet enkeltmannsforetak. Jeg fikk jobb i EVO, før PT utdanningen var ferdig, så her var det bare å bestå eksamen og komme i gang på gulvet! PT utdanningen var veldig bra, for første gang følte jeg meg god i noe på skolen. Jeg kunne delta og være aktiv, noe jeg aldri hadde turt før.

Fra PT utdanningen som gikk over et halv år. Ble kjent med så mange flinke og kule folk! Veldig god erfaring med dette studiet.

Januar 2014 var jeg i gang på EVO som personlig trener. Det var et helt fantastisk år. Jeg fikk jobbe med det som var min lidenskap, i alle type former. Jeg hadde en til en kunder, jeg hadde bootcamps ute, jeg hadde poseringstimer og jeg hadde kunder over nett som fikk program og veiledning. Og midt oppi det hele så møtte jeg da mannen i mitt liv som gjorde livet 100 % komplett. Mitt liv med helse, kropp og fitness, møtte bartender Martin fra restaurantbransjen, som enkelt og greit balanserte det hele. Det var akkurat det jeg behøvde. Jeg ble sosial igjen, noe det blir lite av under fitnesstiden. Vi gikk ut og spiste, drakk vin, hang på stranda, dro på weekendtur til barcelona, Thailand osv. Et perfekt «avbrekk» fra den «ekstreme» livsstilen jeg hadde hatt de siste årene. Vår første date var forøvrig en treningsdate på Evo, noe Martin tok initiativ til 🙂 Smart!

2015 kom og jeg ville konkurrere igjen. Jeg husker ikke hvorfor, men jeg hadde vel ikke lagt det helt fra meg ennå. Denne gangen i Loaded cup i Danmark, som var et veldig stort og godt gjennomført show. Jeg fikk igjen nytt team, men denne gangen coachet jeg så og si meg selv. Det ble nok ikke like 100 % dedikert da, man trenger det ekstra lille pushet ut av komfortsonen som bør komme fra en annen. Vel vel, jeg stilte opp og koste meg igjen. Tok med meg masse erfaring på veien. Denne gangen med flotte jenter fra hele Europa også.
Når det kommer til plasseringer så hardet aldri vært veldig viktig for meg. Jeg har gått t walk finale i alle konkurransene så har jeg liksom vært fornøyd med det. Jeg har gjort det for meg selv. For å teste viljestyrke og gjennomføringsevne. Fått tonnevis av kunnskap og erfaring på veien. Og ikke minst, minner for livet som jeg aldri ville vært foruten. 

Min siste konkurranse ever 🙂 Se på de jentene jeg var i finale med da! At jeg kom til finale i det hele tatt var jo bare flaks. Og mest sjarm tenker jeg 😉
Har jo alltid slidet inn på scenen på de glatte parkettgulvene, med lim i skoa som ikke funket og halvveis tipsy. Neida 😉

Så helt fra jeg begynte med bikini fitness i 2012 har jeg trent styrketrening fast frem til jeg ble gravid i 2016. Da var det også styrketrening, men for vedlikehold, noe som var ganske kjedelig om jeg skal være ærlig.

Lillemor kom en vinternatt i 2017. Jeg hadde rier i 26 timer, og måtte presse for harde livet for at hun i det hele tatt skulle komme ut. Å være godt trent som mange mente skulle gi meg en lett fødsel stemte nok ikke. Det var vel heller motsatt 😉 Men pusteteknikken og utholdenheten var på plass. Takk Gud for det. I tillegg kom kroppen seg raskt tilbake til normalen etter fødsel og jeg kjente at kroppen var klar for rolig trening igjen etter 4 uker. Da var jeg kjempe glad for min første treningsøkt på lenge!

Jeg gikk turer og jogget med vogn i månedene som gikk. Styrketrening tok jeg litt som det passet. Ikke noe store greier, så jeg ble mest tynn og ikke sterk. I slutten av 2017 begynte jeg å jobbe som PT igjen og treningsrutinene kunne komme på plass. Frem til nå, syv måneder etter kjenner jeg at kroppen er tilbake der den var for noen år siden. Rumpa som jeg mistet i 2017 begynner å komme tilbake og muskler og styrke i overkropp er på vei tilbake. Jeg kjenner meg veldig bra om dagen og sånn kan det bare fortsette.

Trening er viktig for både meg og Martin og er det noe vi ALLTID gir hverandre egentid til, så er det trening. Og sånn skarre værra 😉